Slaget på Re

Når sto slaget på Re?

Slaget på Re var for omtrent 800 år siden, i 1177 ved juletider.

Hvor sto slaget? Hva får vi vite i denne artikkelen om stedet og antall krigere? Slaget var i Re på en Ramnes gård. I denne artikkelen får vi vite at det er mange gårder og jorder, og siden den var på vinteren var det i tillegg mye snø. Magnus Erlingsson hadde 1800 menn, mens Øystein Møyla hadde 2400 menn. Enda Magnus hadde 400 menn mindre enn Øystein, så tapte Øystein Møyla og birkebeinerhæren mor Magnus og lendmennshæren.

Hvem kjempet mot hverandre i slaget? De som kjempet mot hverandre i slaget var Magnus Erlingsson med sin lendmannhær på den ene siden, og på den andre siden var Øystein Øysteinssonn Møyla med sin Birkebeinerhær.

Hvordan går det med Magnus etterpå?
Magnus vant slaget og hans menn drepte alle de birkebeinerne de kunne og gav ingen nåde. De som klarte å flykte, spredde seg til alle kanter. Ved å vinne dette slaget, med en mindre hær, beviste han at han var en flink hærfører og verdig for kongetittelen. Etter dette regjerte han i 23 år.

Hva får vi vite om kildenes kvalitet, troverdighet?

Det vi får vite om disse kildenes kvalitet og troverdighet er at Snorre Sturlason sin tekst, kalt Heimskringla, er litt troverdig siden han forklarer stedene presist der det var og slik er det i dag også. Og vi kan finne rester etter slaget, der han hadde plassert det i teksten. Men den er ikke så troverdig fordi på den tiden var det viktig at tekstene var underholdningsfulle og derfor kan han ha diktet opp litt. Siden Fagerskinna ble skrevet av en ukjent person, litt før Heimskringla rundt 1220-tallet, kan den være litt upålitelig. Men siden denne også beskriver stedene like bra som Heimskringla, er den også like pålitelig som Heimskringla.

Denne artikkelen sammenligner to kilder, Heimskringla og Fagerskinna. Artikkelforfatteren mener kildene er ulike på noen områder. Hva kan denne forskjellen i framstilling skyldes?

Denne forskjellen kan skyldes av at det er to forskjellige personer som har skrevet de. De kan ha møtt forskjellige folk som har vært med i slaget, og da er det ofte at noen overdriver litt og sier noe som kanskje ikke stemmer helt. Det kan også være at disse forfatterne har laget sin historie basert på slaget på Re. En annen grunn kan være at de skreiv de på forskjellige tider. Fagerskinna ble skrevet noe før Heimskringla, som ble skrevet rundt 1220-tallet.

Gresk arkitektur fra antikken i Tønsberg

På fagdagen 18. november 2011 dro vi til Tønsberg for å se etter bygninger som er blitt inspirert av gresk arkitektur fra antikken. Disse bygningene tok jeg bilder av. Det var overraskende mange bygninger som på et eller annet vis var blitt preget av denne arkitekturen.

      Her er det et bilde av et bygg i Tønsberg med mange likhetstrekk fra den greske arkitekturen. 

Den har ingen yttervegg og den symboliserer åpenhet og tilgjengelighet. Den kan også ses fra flere kanter.

-tatt i Tønsberg

Antikken var i perioden fra 700-tallet f.Kr. til 500-tallet e.Kr. Det var i denne tidsperioden grekerne begynte å lage bygningene sine i stein, ofte kalkstein. Kun de store byggene, som Partenon, ble hogd ut i marmor. Så det er stein bygningene vi har mest informasjon om. Bygningene var vanligvis kvadratiske eller rektangulære og de ble bygget “fritt”, uavhengig av andre bygg. Dette fordi grekerne mente at naturen var en samling av individer og guder og derfor plasserte de bygningene etter terrenget og ikke motsatt, slik at naturen fikk gjøre som den selv ville. Byggene viste menneskenes sans for orden om de var bygget symmetriske, derfor er de greske templene symmetriske. De ble plassert slik at byggene kunne betraktes fra flere kanter. Dette gjorde at de viktigste byggene ble plassert oppå en akropolis (som er en fjellknaus i nærheten).

Byggene skulle betraktes som åpne og frie og tilgjengelig for alle.  For å framheve denne åpenheten unnlot arkitektene å ta med ytterveggene. I stedet brukte de mange søyler, som var et symbol på ro og harmoni. Dette ble oftest brukt på templene, for å vise at de var de viktigste bygningene.

Mye av dette er grunnen til at denne arkitekturen har overlevd litt over 1500 år og er en betydelig del av dagens arkitektur. Kanskje de mer moderne arkitektene mente at om de lånte deler av den greske arkitekturen ville de også oppnå det samme som grekerne gjorde med sine bygg, nemlig ro, harmoni, åpenhet og tilgjengelighet.

En annen grunn til at det er en del bygninger i dag som har spor av gresk arkitektur, er at grekerne var innflytelsesrike folk i antikken. De hadde en spesiell måte å styre landet sitt på, demokrati. De hadde også mange filosofer som kom med nye måter å tenke på og en annen side å se verden på. Noe som fikk folk til å tenke annerledes. Demokratiet som vi har i Norge er et bevis på at styreformen fra Hellas har spredt seg til store deler av verden, kanskje sammen med arkitekturen.

Forklaringer til gresk arkitektur

Volutter er en liten del på toppen av en søyle, formet som sneglehus, altså sirkler som blir mindre og mindre. De er oftest på joniske søyler. Det er tre typer greske søyler fra antikken: doriske-, joniske- og korintiske søyler. Doriske søyler er de korteste og tykkeste av dem. De er laget for at de skal bære tungt, altså holde taket oppe. På toppen av disse søylene er det ofte kapiteler. Disse er firkantet. Funksjonen deres er å fordele trykket fra taket på en større flate. Joniske søyler er ofte litt lengere og tynnere enn de doriske. Disse søylene bærer ikke like mye som doriske søyler og de har volutter på toppen til pynt. Korintiske søyler er de tynneste. De er enda mer dekorative enn joniske og doriske søyler. De har også en type volutter på toppen, som er mer dekorativt. På alle disse typer søyler er det ofte kanelurer, de loddrette stripene.

Her er det et bygg med en relieff
-tatt i Tønsberg

Taket blir ofte kalt et pediment. Og på de forskjellige pedimentene er det ofte relieffer.  Relieffer er keramikk bilder eller bilder hogd ut av stein. Disse bildene forteller ofte historier som grekerne mente var viktige. På Partenon ble relieffene ødelagt av kristne mennesker fordi de kristne mente at nakne mennesker ikke passet seg som utsmykning på et bygg. I antikken ble alle søylene hogd ut av stein, men i dag er det oftest brukt betong eller andre materialer.

En annen type søyle er pilaster, de er også kalt “liksom søyler”. Det er ofte kun halve søyler eller flate søyler som sitter fast i veggen. Denne måten er mer brukt i moderne tid enn i antikken, sannsynligvis fordi de har samme utsmykningseffekt som søyler, men til langt lavere kostnad og arbeidsmengde.

På dette bilde er det en volutt som er på toppen av en jonisk søyle

-Tatt i tønsberg

På disse pilastene er det  korintiske volutter, de er mye mer pyntet enn den andre typen volutter

-tatt i tønsberg

  Her er det doriske søyler med et kapitel på toppen for å holde taket oppe
           -bygning i tønsberg

   

                            

 På denne veggen er det tydelig å se at det er pilaster med korintiske volutter

-hus i tønsberg

Med så mange bygninger i Tønsberg som har spor etter gresk arkitektur, vil jeg si at den greske arkitekturen har hatt en stor betydning på moderne arkitektur i Norge. Det er ikke nødvendigvis hele bygninger som er preget av denne stilarten. Det kan være enkle ting som små volutter ved dører og vinduer, eller søyler og pilaster ved inngangspartier I moderne arkitektur har den greske arkitekturen påvirket utsmykninger av dagens bygninger, mer enn selve måten byggene er bygget på.

Kilder: 

 http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/antikken/gresk.htm

 http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_kunst_i_antikken#Arkitektur

 http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_arkitektur

http://www.youtube.com/watch?v=aGitmYl6U90

Antikken: Grekerne

Forklar disse begrepene: polis, fønikere, persere, hellenisme og demokrati. 
Hva var de viktigste kjennetegnene på gresk religion?

En Polisstat er en by med et landbruksområde rundt, altså en bystat. I fjellrike greske landskapet bodde folk ned mot dyrkbare sletter. Ble de angrepet dro opp de på en befestet fjellknaus som lå i nærheten, en akropolis.

Fønikere er et handelsfolk fra Libanon, som grunnla handelsbyen Kartago i Nord-Afrika. De hentet tinn fra England for å lage bronse. Grekerne hentet lydtegnene sine fra et fønikisk alfabet.

Persere er et folk fra Perserriket også kalt Persia. Under Peloponneskrigen hjalp perserne spartanerne med å vinne krigen, mot at perserkongen fikk kontrollen over de greske polisene i Lilleasia.

Demokrati er en styreform som går ut på at folket bestemmer, ved å stemme, folk til å representere befolkningen i forsamlinger. Ordet demokrati kommer fra to greske ord, demos – folk og kratos – makt. I antikken var det kun menn som hadde stemmerett.

Hellenisme var en blanding av gresk og østlig kultur, denne kulturen ble godt representert i Aleksandria. Denne kulturen oppsto etter Aleksander den Store sin død, da greske menn giftet seg med kvinner fra den persiske eliten.

De viktigste kjennetegnene til Gresk religion er flere felles guder og gudinner og at de snakket samme språk. Gresk religion ble overlevert gjennom myter og seremonier. I følge mytene oppfører Gudene seg oftest som mennesker, selv om de var udødelige og hadde overmenneskelige krefter. Grekerne mente at alle kom til underverdenen etter døden, men det kom litt an på hvor ærefullt en hadde levd. Grekerne hedret gudene gjennom idrettskonkurranser, og disse ble kalt De Olympiske Leker. Dette inneholdt kappløp, spyd- og diskoskast, lengdehopp, boksing, bryting, ridning og kappkjøring med stridsvogner.

Guden Zevs

Kilder:
Cappelen - historie vg2 : Fra de eldste tider til 1700-tallet



Apejenta Ida

Apejenta Ida er verdens eldste hele apeskjelett. Hun døde for ca. 47,8 millioner år siden, bare omtrent 9-10 måneder gammel, som tilsvarer 6 år hos mennesker. Forskerne har funnet ut dette ved hjelp av tennene hennes. Alle pattedyr har melketenner (tenner som ungdyr mister og blir erstattet med nye, disse finnes i kjeven allerede fra fødselen av) og på røntgenbildene til Ida kan man se at det er tenner bak hennes melketenner og derfra kan man gjette, og sammenlikne med andre dyr, alderen hennes.

Charles Darwin var den først som kom med teorien og samlet bevis om Evolusjonsteorien. Teorien gikk ut på at arter forandrer seg over tid og de med best egenskaper som passer til omgivelsene overlever. Derfor er det bare disse egenskapene som overlever og fortsetter. Men på den tiden hadde en ikke like mange fossiler som en har i dag, så han fant ut at han manglet mellomleddet som faktisk beviste dette. Bare litt etter dette fant dem det første mellomleddet som beviste akkurat dette. Idas størrelse, kroppsform og levemåte er det forskerne tror vi menneskene så ut som for ca. 47,8 millioner år siden, men hun er ikke den rette type ape. Hun har nemlig en mindre forjeksel enn den til arten som mulig er vår stamart. 

Ida ble funnet i et oljeskiferbrudd i 1983 i Frankfurt, Tyskland. Hun ble kjøpt av Norges Naturhistorisk Museum for 4,5 millioner norske kroner og ble fraktet til Norge i 2007. Lanseringen foregikk i 2009 som også var 200 års jubileum til Charles Darwin fødsel.

Det var Jørn Hurum som ville at Ida skulle komme til Norge. Han er en norsk Paleontolog (læren om forhistorisk liv) og vitenskapsmann. Han jobber særlig med dinosaurer, pattedyr og svaneøgler. Ida er oppkalt etter dattera til Jørn (Ida) som han fikk i 2003. Etter lanseringen reiste han rundt til store byer og viste fram Ida og hevdet at dette var “the missing link”.

Da Ida levde, var det jungel og varm temperatur. Der hun var funnet var det en gang en vulkansk innsjø og forskerne tror at hun døde av giftige gasser, og i dette området var det da ikke oksygen og livløs, noe som passer fint hvis man skal bevare slike ting. Over henne, ble det fylt stein, mange meter med stein. Derfor har hun overlevd til vår tid.

Mediekjøret rundt forskningen har vært stort. Kritikerne er mange, og tilhengerne er mange. Ida ble først presentert som ”the missing link”, altså det leddet som bandt aper og mennesker til hverandre. Forskningen viser nemlig at Ida er en halvape, og heller i slekt med lemurer enn menneskeaper.

BBC- Dokumentar;

Del 1  Del 2  Del 3  Del 4 Del 5  Del 6

Kilder:

http://www.nhm.uio.no/besok-oss/utstillinger/faste/ida/

http://www.nhm.uio.no/besok-oss/utstillinger/faste/ida/alder/

http://www.nhm.uio.no/besok-oss/utstillinger/faste/ida/hvor/

http://www.nhm.uio.no/besok-oss/utstillinger/faste/ida/verden/

http://www.nhm.uio.no/besok-oss/utstillinger/faste/ida/darwin/
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin
http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rn_H._Hurum
http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjonsteori

Av: Håkon, Tonje og Pia