På fagdagen 18. november 2011 dro vi til Tønsberg for å se etter bygninger som er blitt inspirert av gresk arkitektur fra antikken. Disse bygningene tok jeg bilder av. Det var overraskende mange bygninger som på et eller annet vis var blitt preget av denne arkitekturen.
Her er det et bilde av et bygg i Tønsberg med mange likhetstrekk fra den greske arkitekturen.
Den har ingen yttervegg og den symboliserer åpenhet og tilgjengelighet. Den kan også ses fra flere kanter.
-tatt i Tønsberg
Antikken var i perioden fra 700-tallet f.Kr. til 500-tallet e.Kr. Det var i denne tidsperioden grekerne begynte å lage bygningene sine i stein, ofte kalkstein. Kun de store byggene, som Partenon, ble hogd ut i marmor. Så det er stein bygningene vi har mest informasjon om. Bygningene var vanligvis kvadratiske eller rektangulære og de ble bygget “fritt”, uavhengig av andre bygg. Dette fordi grekerne mente at naturen var en samling av individer og guder og derfor plasserte de bygningene etter terrenget og ikke motsatt, slik at naturen fikk gjøre som den selv ville. Byggene viste menneskenes sans for orden om de var bygget symmetriske, derfor er de greske templene symmetriske. De ble plassert slik at byggene kunne betraktes fra flere kanter. Dette gjorde at de viktigste byggene ble plassert oppå en akropolis (som er en fjellknaus i nærheten).
Byggene skulle betraktes som åpne og frie og tilgjengelig for alle. For å framheve denne åpenheten unnlot arkitektene å ta med ytterveggene. I stedet brukte de mange søyler, som var et symbol på ro og harmoni. Dette ble oftest brukt på templene, for å vise at de var de viktigste bygningene.
Mye av dette er grunnen til at denne arkitekturen har overlevd litt over 1500 år og er en betydelig del av dagens arkitektur. Kanskje de mer moderne arkitektene mente at om de lånte deler av den greske arkitekturen ville de også oppnå det samme som grekerne gjorde med sine bygg, nemlig ro, harmoni, åpenhet og tilgjengelighet.
En annen grunn til at det er en del bygninger i dag som har spor av gresk arkitektur, er at grekerne var innflytelsesrike folk i antikken. De hadde en spesiell måte å styre landet sitt på, demokrati. De hadde også mange filosofer som kom med nye måter å tenke på og en annen side å se verden på. Noe som fikk folk til å tenke annerledes. Demokratiet som vi har i Norge er et bevis på at styreformen fra Hellas har spredt seg til store deler av verden, kanskje sammen med arkitekturen.
Forklaringer til gresk arkitektur
Volutter er en liten del på toppen av en søyle, formet som sneglehus, altså sirkler som blir mindre og mindre. De er oftest på joniske søyler. Det er tre typer greske søyler fra antikken: doriske-, joniske- og korintiske søyler. Doriske søyler er de korteste og tykkeste av dem. De er laget for at de skal bære tungt, altså holde taket oppe. På toppen av disse søylene er det ofte kapiteler. Disse er firkantet. Funksjonen deres er å fordele trykket fra taket på en større flate. Joniske søyler er ofte litt lengere og tynnere enn de doriske. Disse søylene bærer ikke like mye som doriske søyler og de har volutter på toppen til pynt. Korintiske søyler er de tynneste. De er enda mer dekorative enn joniske og doriske søyler. De har også en type volutter på toppen, som er mer dekorativt. På alle disse typer søyler er det ofte kanelurer, de loddrette stripene. |
| Her er det et bygg med en relieff -tatt i Tønsberg |
En annen type søyle er pilaster, de er også kalt “liksom søyler”. Det er ofte kun halve søyler eller flate søyler som sitter fast i veggen. Denne måten er mer brukt i moderne tid enn i antikken, sannsynligvis fordi de har samme utsmykningseffekt som søyler, men til langt lavere kostnad og arbeidsmengde.
På dette bilde er det en volutt som er på toppen av en jonisk søyle
-Tatt i tønsberg
På disse pilastene er det korintiske volutter, de er mye mer pyntet enn den andre typen volutter
-tatt i tønsberg
Her er det doriske søyler med et kapitel på toppen for å holde taket oppe
-bygning i tønsberg
-bygning i tønsberg
På denne veggen er det tydelig å se at det er pilaster med korintiske volutter
-hus i tønsberg
Med så mange bygninger i Tønsberg som har spor etter gresk arkitektur, vil jeg si at den greske arkitekturen har hatt en stor betydning på moderne arkitektur i Norge. Det er ikke nødvendigvis hele bygninger som er preget av denne stilarten. Det kan være enkle ting som små volutter ved dører og vinduer, eller søyler og pilaster ved inngangspartier I moderne arkitektur har den greske arkitekturen påvirket utsmykninger av dagens bygninger, mer enn selve måten byggene er bygget på.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar